Informasjon
Restaurant
Arrangementer
Opptak

English
Medlem
Intern

Om Samfundet

img1
Foto: foto.samfundet.no

Studentersamfundet i Trondhjem er en organisasjon for studenter i Trondheim som eies og drives av sine 16 100 medlemmer. Formålsparagrafen vår sier at ”Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem”. Vårt røde runde huser konserter, ulike kulturarrangementer, utallige barer, en kafé og en restaurant. Mest sagnomsust er Samfundsmøtene, viet til debatt om politikk og aktuelle spørsmål, eller til underholdning og moro. Samfundet har også tre av Trondheims beste konsertscener.

I tillegg arrangeres Norges største kulturfestival UKA og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT, under Studentersamfundets paraply annenhvert år.

Studentmediene i Trondheim - Under Dusken, Student-TV og Radio Revolt - drives også delvis i samfundsbygningen, og er en viktig del av Samfundets identitet.

Samfundsmøtet er Studentersamfundets høyeste organ. Her velges leder samt medlemmer til Finansstyret og Rådet. Lederen velger ut sitt eget styre, som utformer den politiske profilen og representer medlemmene og foreningen Samfundet. Finansstyret administrerer forretningsdriften. Rådet kontrollerer at all virksomhet i Samfundet foregår i henhold til norske og interne lover. Samfundet har en daglig leder, økonomiansvarlig, husøkonom, vaktmester og renholdspersonell som er ansatte.

Studentersamfundets nåværende leder er Karen Mjør.

For øvrig gjøres det aller meste av arbeid i Studentersamfundet i Trondhjem på dugnad av studenter. Arbeidet er organisert i enheter som kalles gjenger. Potensielle nye medlemmer må søke den aktuelle gjengen om opptak, og gjengen vurderer hver enkelt søker. Med sine omtrent 1700 frivillige utgjør det indre miljøet i Studentersamfundet en betydelig del av det organiserte fritidstilbudet til studenter i Trondheim.

Historien om huset


Foto: foto.samfundet.no

Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet 1. oktober 1910, kun få dager etter at de første studentene var immatrikulert ved Norges Tekniske Høiskole. Uten eget tilholdssted ble Rådssalen i Hovedbygget på Gløshaugen det første samlingsstedet for den unge foreningen, men allerede etter to år hadde Studentersamfundet klart å skaffe nok penger til å kjøpe et eget tilholdssted. Dette bygget var et gammelt sirkus som lå like ved det nåværende kinosenteret i Prinsens gate, naturlig nok kalt Cirkus.

Cirkus var helt fra starten av regnet som et provisorisk stoppested. Samfundet slet på denne tiden med trang økonomi, og det var nettopp den dystre økonomien som skapte arrangementet som annenhver høst feier over Trondheim, nemlig UKA. I 1927 var derfor flere UKEr arrangert. Etter lengre tids lobbyvirksomhet på Stortinget ble Samfundet også tildelt overskuddet fra Pængelotteriet og hadde da endelig nok penger til å starte byggingen av et nytt hus. Med et stødig økonomisk grunnlag ble det utlyst arkitektkonkurranse med følgende kriterie: ”Den gamle sals grunnidé [skal] beholdes i den nye, [...] og såvidt mulig nærme seg den cirkulære grunnform”.

Uvitende om at en verdensomspennende økonomisk krise lå nær frem i tid, ble dagens Studentersamfund reist som et levende minne om Cirkus-bygningen. Kronprins Olav la for øvrig ned grunnsteinen. Etter en byggetid på drøye to år kunne studentene flytte inn i det nå velkjente røde runde huset etter 17 år på Cirkus, og på Studentersamfundets 19-årsdag, den 1. oktober, ble huset innviet.

Kun avbrutt av andre verdenskrig har Samfundsbygningen vært det naturlige samlingsstedet for studentene i Trondheim, og etter 76 år og uttallige oppussinger har mye endret seg. All aktiviteten på Huset har krevd og krever mye plass. Den første komitéen som planla utbygging på fengselstomta rett ovenfor kom i 1957, og nå i nyere tid etter nesten 50 år, har Samfundet tatt til orde for å bygge ut på fengselstomta.

På Samfundet lever historien i veggene. Pulserende, roterende og stadig like inspirerende vil Huset alltid være kjennetegnet av innsatsvilje og dugnadsånd. Og til tross for alle endringene opp igjennom årene, opprettholdes fortsatt ordene til den første formannen ved Samfundet Edgar B. Schieldrop: ”Høiskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter.”

Videre lesning om Samfundet

Les også Frigjøringsdagene på Studentersamfundet mai 1945 av Orvar Braaten, leder Samfundet høsten 1948.

Sponsorer
Festivaler