Søndagsfilm: Werckmeister Harmoniák

Ungarske Bela Tarr kan fort oppfattes som kongen av pretensiøs, et rykte han har fått på seg etter filmer som den sekstimersfilmen Sátántangó og The Man From London der han bruker Tilda Swinton bare for å dubbe henne på ungarsk. Da han for et par år siden pensjonerte seg ved å gi ut en film om hesten som ble slått av en bonde da Nietsche ruslet forbi, kunne man høre et lettelsens sukk fra den lille andelene av befolkningen som kjenner til fyren. Aldri mer skulle de oppleve å sitte gjennom altfor lange ungarske filmer om mennesker som går gatelangs uten å snakke.

Samtidig var det noe rart med at vi plutselig levde i en verden uten Tarr. Selv om det å sette seg ned med filmene hans ofte kan føles som jobb gjør de et eller annet med deg. Du begynner å tenke. Hva er det han vil si? Hvorfor sier han det på denne måten? Hva er det han har skjønt som jeg ikke skjønner?

Werkmeister Harmoniák ligner ikke noe annet som er lagd av film, det er en helt unik og magisk opplevelse. Vi følger Janos som lever i en liten ungarsk by. Byen får besøk av et omreisende sirkus, der hovedattraksjonen er en enorm, død hval som skal stilles ut på torget. I tillegg går det rykter om en mystisk prins som er en del av dette sirkuset. Ettersom det nærmer seg tidspunktet for sirkusets ankomst begynner byen og dens innbyggere sakte, men sikkert, å gå i oppløsning. Janos skjønner ikke hva som skjer, men det er tydelig at han er i fare. Alt dette er fortalt med en helt sort-hvit cinematografi, og enkel, men effektiv bruk av musikk som vekker følelser i deg du ikke visste du hadde. Trass i filmens spilletid på to og en halv time består den av kun 39 tagninger, slik at man virkelig får tiden til å ta innover seg hva filmen prøver å kommunisere.

Ta sjansen på denne i kveld, vi lover at du ikke vil angre.

Produksjonsår: 2000

Regissør: Béla Tarr

Billett kjøpes ved inngangen (40 kroner)

(Forutsetter filmklubbmedlemskap, 60 kroner. Vi spanderer den første filmen ved kjøp av medlemskap)