Bijoufilm: Zardoz (1974)

Men så blir du plutselig suggerert inn i en verden hvor du stilles til veggs med spørsmål om makt, åndelighet og lyst. - Hvem tjener universet mest på? Den undrende filosofen? Den destruktive krigeren? Den apatiske arbeideren? Og hvem styrer det hele? Zardoz er på komisk vis en slags politisk kommentar - komisk fordi det kamufleres nøye i surrealistiske landskapsbilder, karakterportretteringer og hendelsesforløp - men også en uobservant tilskuer vil kjenne igjen kritikken rettet mot hemmingen av den klassiske vestlige friheten. Disse store spørsmålene - de store problemstillingene, står heldigvis ikke i veien for det filmen nok har fått minst oppmerksomhet for. Du får se en deilig, deilig kunstfilm (som sannsynligvis selv er uvitende om at det er nettopp dette den er). Zardoz er så latterlig pen og samtidig grotesk, og denne visuelle kontrasten poengterer noe av det mest geniale ved filmen. Den er komisk. Den er åpenbar. Den er over the top. Samtidig er den alvorlig. Den er overraskende. Og den er underlig subtil. Og hvordan er man egentlig subtil i røde latextruser?

Bli med oss og Sean Connery inn i et univers som må være framtidsapokalypsens høydepunkt, og få svaret! I Biblioteket, syvende februar.

År: 1974

Nasjonalitet: USA

Regissør: John Boorman