Lemaitre // Storsalen

Lemaitre har det siste tiåret vekslet med å turnere verden rundt, og gitt ut musikk fra basensin i L.A. Hyppig listet på de største radiokanalene, en yndet booking på festivaler som Coachella, Lollapalloza, Roskildeog Reading & Leeds. De startet 2020 med hva de fleste så på som årets beste live-show. «Sirkus Lemaitre», tok med artister som Isah, Kjartan Lauritzen Anna of the North, og komiker Jonis Josef på veien Januar måned før de skulle krone året med konsert i Oslo Spektrumhøsten 2020. Det virket som prosjektene og konsertene ingen ende ville ta, før Lemaitre som andre artister, fikk verden snudd opp ned i pandemien. Duoen var i Norge for å jobbe, og rakk akkurat ikke tilbake til L.A før grensene stengte.

Igjen i Norge, uten mesteparten av instrumentene og studioet sitt i Silver Lake, ble de tvunget til å bremse ned. «Det er vanskelig å gå fra å hele tiden være utsatt for en konstant strøm av impulser, både på veien og i møte med andre artister, til å plutselig oppleve det motsatte–helt stans» sier Ketil Jansen. «Men vi hadde vel heller aldri helt tatt oss tid til å stanse opp og tørre å se litt tilbake, og når kalenderen ble slettet over natta, så vi kunne utvikle soundet vårt i stillstand. Det har vi i hvert fall aldri gjort før» ler han, og sier Lemaitre alltid har vært i bevegelse hva sound gjelder. «Jeg kommer aldri til å si vi trengte en pandemi, for den har ødelagt mer enn den har gjort godt, men å bli litt «strandet» for å finne roen til å fullføre et helt prosjekt, det trengte vi nok» sier Ulrik Denizou Lund.

Første smakebit «Trip Sitter», kom i Mai og ble fulgt opp av «Sparrow» i slutten av Juni, frem mot album release i November kommer det en rekke nye singler. «De nye låtene er et slags kjærlighetsbarn av alle retningene Lemaitre har tatt gjennom årene. Vi drar fremdeles lyder mot ytterkanter, og legger minst like mye prestisje i uventa overganger, men jeg tror vi aldri har følt lignende kontroll over lydbildet vårt som nå. Det føltes som å være tilbake til da vi lagde musikk uten å tenke på hvordan det hørtes ut eller hvem som skulle høre det... For det føltes jo som ingen skulle høre det» sier Ketil. «Men vi er glad noen snart skal høre det, for det er nok still stand nå» avslutter Ulrik.