Koyaanisqatsi (1982)

Godfrey Reggio og Philip Glass’ mesterverk Koyaanisqatsi er den første i qatsi-triologien, som tar for seg forskjellige aspekter ved forholdet mellom mennesket, naturen og teknologien. Den er av mange regnet som en kultfilm for dens utrolige bilder og musikk. Hvis en film noen gang var egnet for å bli sett på storskjerm, så er det denne.

Koyaanisqatsi krever konsentrasjon og tålmodighet. Det er lange og repeterende sekvenser med storslåtte naturbilder og ikonisk orgelmusikk komponert av Philip Glass. Etterhvert tar den seg opp og blir mer intensiv med slow-motion og timelapseklipp fra fabrikker, trafikk, menneskestrømmer, hus som blir revet, og en eksploderende rakett, for å nevne noe.
Den kan tolkes som en kritikk på hvordan mennesker lever i dag, eller bare som “en opplevelse, mer enn en idé,” slik Reggio selv forteller i et intervju. Uansett så er den like, om ikke mer, relevant i dag som den var for 30 år siden, med dagens fokus på klimaforandringer og menneskers avstand fra naturen.

Philip Glass er sett på som en av de mest innflytelsesrike komponistene fra slutten av det 20. århundre. Man finner eksempelvis mange likhetstrekk mellom Philip Glass og Hans Zimmer’s soundtrack til Christopher Nolan’s Interstellar. Tim Robey fra The Telegraph har beskrevet den som en “[...]hypnotisk og merkelig hellig homage til Koyaanisqatsi av Philip Glass”.

Studentersamfundet Filmklubb er stolte over å kunne gi vårt publikum anledningen til å se denne fantastiske filmen på storskjerm.